Endrra e pashuar
Ne nje cep te bibliotekes
Aty ku gjeta veten time,
Ne disa vargje te patretuara
Eca po endrren qe e lash nuk e gjeta…
Ne endrra te rreme
brenda kujteses qe vret,
Ne fjalet e nje libri
shfaqet heshtja qe nuk flet…
Ato floket e zgjatura
qe dikur force simbolizonin
Mes tyre gjeja veten ne nje kopsht trendafilash,
ne vargje librash…
Jam tretuar andej-kendej
eshte dicka e hidhur qe vret
Tani qe zhduka edhe floket e shenjte
ec me disa rroba e stolisura fort,
Do ta bej tani ate qe dikur nuk e bera dot…
Kjo eshte forca e graas,
asaj qe nuk dorzohet,
ajo qe lufton me jeten,
edhe nese deshperohet…